Markedet vil snu! Det gjør vel det??
Det er høykonjunktur i økonomien. Og lavkonjunktur i bygg og anlegg.
Det er boligmangel, men det bygges ikke nok. Det er høye politiske mål, men få virkemidler.
Kan vi da tro på en byggeboom, slik Nordic Search & Executive Partner inviterte til en dialog om, og symbolsk nok i bransjens nye storstue Construction City, 28. oktober?
Marked og beredskap
Kortversjonen, up-front: Markedet vil snu fordi det må bygges mer. Men det vil ta tid, fordi det mangler politisk vilje – og forståelse.
Forståelse for hva? For at vi er nødt til å øke takten i å bygge mer, og samtidig produsere og forvalte fagkompetanse, fordi kompetanse også handler om beredskap. Hvilken beredskap? For å kunne bygge og vedlikeholdet det vi som nasjon trenger – også i krisetid; også når utenlandsk arbeidskraft vi er blitt avhengig av, er borte.
Nasjonen bygger beredskap for urolige tider, men bygg- og anleggsbransjen er ikke tatt med som en beredskapsressurs. Er byggebransjen beredt til å møte en boom, om og når den kommer? Spørsmålet ble hengende i lufta.
Krevende og paradoksalt
Det er fortsatt en svært krevende tid for boligbygging, understreket Bjørn Einar Skoglund, CEO i OBOS Block Watne, og frykter at det tar tid å få snudd trenden: Nyboligbyggingen er fortsatt under halvparten av hva den var for fire-fem år siden.
Bransjen har vært vant til svingninger, i en V-form: Bratt ned, bratt opp. Sånn går det ikke nå. Det blir heller ikke en U-utvikling, med en langsom, men sikker vekst. Nå er vi nærmere en L-formasjon, tegnet Skoglund, men ikke helt: Det er ikke helt flatt.
Markedet er også svært krevende for energientreprenørene, som sørger for at det er strøm der den trengs – både på byggeplasser og i bygg. Aktiviteten er laber, marginene små og investeringene lave, forklarte CEO i Nettpartner, Anders Hauglie-Hanssen.
To bransjer og to markeder, med felles utfordring: Behovet for økt produksjon er erkjent i begge, men – og derfor helt paradoksalt: Samfunnsbetydningen, også som forutsetninger for økonomisk vekst, er åpenbart ikke anerkjent.
Dét var også et hovedpoeng til næringslivsveteran, tidligere (blant annet!) CEO i Statoil, Harald Norvik. Hvor, spurte han – retorisk, er disse to samfunnskritiske bransjene i perspektivmeldinger og statsbudsjetter?